Vil du skrive masteroppgave om det grønne skiftet?

For at vi skal lykkes med det grønne skiftet må mange ting gjøres annerledes og smartere. Til det trenger vi mer kunnskap om hva som er mulig, og hvordan vi kan vi kan få ting til å skje. Mye må gjøres allerede de nærmeste årene for at vi skal klare planlagte utslippskutt til 2030 og videre kutt til 2050.

Mange og svært ulike faglige tilnærminger kan bidra til at vi i Norge utvikler og tar i bruk de beste løsninger. Vi må forstå mulighetene, identifisere barrierene og peke på hva som er en god strategi for å nå målene. I prosjektet Systemsmart energibruk er vi særlig opptatt av hva som kan gjøres med forbruket av energi. Dette berører mange fag og temaområder:

• Hva finnes av tekniske løsninger og muligheter? Hva kan bli mulig om få år?
• Er det behov for endringer i lover og reguleringer for å få frem de gode løsningene?
• Hvilken rolle kan ulike institusjoner spille? Må vi utvikle nye institusjoner
• Hva gir en samfunnsøkonomisk effektiv omstilling? Hvilken rolle kan og bør ulike markeder spille? Hva slags virkemidler er mest effektivt?
• Hvordan endres holdninger og vaner? Hvordan fremmer vi nytenkning og gode veivalg på alle nivå i samfunnet?

Vi må utvikle og ta i bruk smarte løsninger og vi må gjøre dette på en måte som får det samlede energisystemet til å bli bærekraftig. Dette er en grunntanke i prosjektet Systemsmart energibruk. Det er ikke nok at hver enkelt bit er effektiv, delene må spille sammen på en måte som gir effektiv og mest mulig miljøvennlig ressursbruk, robust energiforsyning og ikke for høye kostnader.

Energisystemet må endres for at Norge og andre land skal nå klimamålene. I Norge er om lag halvparten av dagens energibruk basert på fossil energi. Elektrifisering er et sentralt virkemiddel for å redusere bruken av fossil energi. I årene som kommer trenger vi mer elektrisitet til direkte elektrifisering i transport og industri, til fremstilling av grønt hydrogen og til nye næringer som legger grunnlaget for en grønn fremtid, for eksempel batteriproduksjon. Økt produksjon av utslippsfri elektrisitet blir viktig, men det er også viktig å utnytte energien effektivt og utnytte ulike energikilder som spillvarme og bærekraftig biomasse på en effektiv måte. Fremtiden er elektrisk, men ikke bare. For å nå målene må vi utnytte alle muligheter.

En sentral utfordring ved elektrifisering, er at nettet ikke alltid har plass til større økninger i forbruket. Nettkapasiteten er særlig en utfordring i perioder med sterk kulde siden vi bruker mye strøm til oppvarming. Men noen steder kan det også bli for lite overføringskapasitet i andre perioder. Nettet kan forsterkes og i mange tilfeller bør det skje, men nettforsterkninger tar tid og kan bli dyre. Derfor er det også viktig å undersøke hva vi kan gjøre for å utnytte det eksisterende nettet best mulig. Fleksibilitet i strømforbruket og tiltak som reduserer forbruket i de kritiske periodene blir viktig.

En annen viktig utfordring ved elektrifisering er å ha nok strøm til alle formål, både på årsbasis og særlig i perioder med streng kulde og liten produksjon fra vindkraft. Energieffektivisering gir oss mer tilgjengelig energi til nye formål. Energieffektivisering som reduserer forbruket når vi har for lite kapasitet i nettet eller for lite kraftproduksjonen, har spesielt stor verdi.

Å erstatte direkte eloppvarming med effektive varmepumper som også bidrar på de kaldeste dagene kan gi et viktig bidrag. Andre viktige bidrag kan komme fra økt utnyttelse av spillvarme, bruk av bærekraftig bioenergi (særlig når kraftsystemet er presset), og fra geotermisk varme. Ulike typer varmelager kan også spille en større rolle ved at overskudd av spillvarme, solvarme eller kraftproduksjon (fra perioder med mye vindkraft) kan lagres til perioder med større behov for varme.

Det finnes allerede mange tekniske løsninger som kan tas i bruk og det foregår mye forskning med bl.a. piloter hvor man tester nye løsninger. Men det finnes også barrierer mot å ta i bruk nye løsninger. Det som er smart og samfunnsmessig fornuftig, blir ikke alltid tatt i bruk og i hvert fall ikke raskt nok. Kanskje er det eksisterende regelverk som stopper tiltakene? Eller de økonomiske incentivene? Eller er det vanetenkning eller mangel på kunnskap?

Kanskje din oppgave kan bidra til å svare på noen av disse spørsmålene?