Krav for bedre utnyttelse av eksisterende ressurser

Når vi nå er inne i en periode hvor vi vet at vi vil stå overfor både kraft- og effektmangel i visse områder, må vi se på alle verktøyene i kassa som myndighetene har for å stimulere til bedre bruk av eksisterende energiressurser og -infrastruktur. Myndighetene kan innføre krav om at nettselskap må se på alternativer hvis det er press i et område - før man gjør en tradisjonell nettoppgradering (med mindre den er kritisk). Myndighetene kan også velge en kombinasjon, nemlig å pålegge at samtidig som man utreder en vanlig forbedring av nettet, må man utrede andre tiltak som kan møte det samme behovet som nytt nett eller nye transformatorstasjoner kunne gjort. Storbritannia har for eksempel innført et krav fra 2023 om at nettselskapene først må utrede om forbrukerfleksibilitet og tekniske løsninger kan dekke det samme behovet (OFGEM, 2020).

To gode eksempler på tiltak som henholdsvis et strøm- og nettselskap har gjort, viser hvilken rolle disse aktørene kan ta i omstillingen.

Strømselskapet Gudbrandsdal Energi har lånt ut varmekamera til sine kunde så de kan identifisere hvor varmen “lekker” fra boligene deres. Dermed får de et utgangspunkt til å identifisere hvilke tiltak som egner seg for å redusere deres strømforbruk (link til GEs egne sak). En vanlig forbruker ville nok ikke gått til innkjøp av et varmekamera med mindre man var spesielt interessert, men hvis det både er lett tilgjengelig og gratis(!), vil kanskje flere benytte seg av muligheten. Etter kartleggingen kan man gjøre lavterskeltiltak som å sette på tettelister, eller vurdere hvor man bør etterisolere, skifte ut vinduer og dører, eller til og med skifte kledning hvis man uansett står foran en større renovering av huset.

Det andre eksemplet er nettselskapet Lede som betalte sine kunder for å ta imot smarthus-utstyr. Dette utstyret vil styre noe av kundens forbruk, som oppvarming av varmtvann og elbillading, for å utnytte den eksisterende kapasiteten bedre. Det skal ikke gå på bekostning av komfort, men fungere sømløst slik at forbrukeren har varmtvannet klart til morgendusjen, og nettselskapet får utnyttet den kapasiteten som finnes i området. Nettselskapet tester ut om dette kan være en mer lønnsom måte å gå frem på før de eventuelt oppgraderer trafoen. I det minste så kan det utsette behovet for en ny trafo, og så kan man også i den perioden stimulere til flere tiltak, som energieffektivisering, slik at behovet minsker enda mer.

Tiltak som de to overnevnte gjør at vi bruker mindre, men også smartere, de energiressursene og -infrastrukturen vi har. Noen steder, som inn til Bergensområdet, er det eneste som monner en ny sentralnett-ledning. Vi får ikke sørget for både nok kraft og nett til grønn industrireisning og elektrifisering med tettelister, men alle verktøy i kassa som gjør at forbrukerne enklere kan ta valgene som også gagner systemet i sin helhet, bør vurderes av myndighetene.