Systemsmarte tiltak kan også hjelpe på strømregningen

De høye strømprisene slår stadig sine egne rekorder og selv om de er forventet å flate ut vil de stabilisere seg på et høyere nivå enn vi er vant til. Denne vinteren har regjeringen lansert en strømkrisepakke som reduserer noe av den negative effekten de høye prisene har på forbrukernes lommebøker, men noen ville også tjent på å gjennomføre tiltak som reduserer eller flytter strømforbruket deres.

Med høy kilowattimepris har forbrukere, som ikke allerede er dårlig stilt, fått en ekstra dytt til å tilpasse eller endre strømforbruket der det lar seg gjøre. Noen av tiltakene som vi kaller “systemsmarte” vil ikke bare redusere strømregningen deres, men også bidra til et mer robust energisystem. Det er den kaldeste timen i året som er dimensjonerende for strømnettet. Hvis de høye prisene bidrar til at forbrukerne jevner ut forbrukstoppene og/eller reduserer hele forbruket, kan vi utsette nettinvesteringer som også forbrukeren betaler gjennom nettleien, eller ha mer plass til kraftforbruket som fortsetter å øke fremover.

Ifølge tall Teknisk ukeblad har fått fra ENOVA er det romoppvarming, varmtvannsberedere og elbillading som står for det største strømforbruket i husholdningene, de to førstnevnte for hele 75%. Dette forbruket kan være fleksibelt: så lenge stua er varm til hele familien skal se på Gullrekka eller varmtvannet er varmt igjen til neste dusj, er det ikke så farlig når selve oppvarmingen skjer. Heldigvis trenger vi ikke løpe rundt å skru av og på duppeditter som Uti vår hage demonstrerte, men heller investere i smarte styringssystemer. De fleste apper tillater å tidsinnstille forbruk etter noen parametre, som for eksempel pris, og en øvre og nedre grense for komfort, for eksempel innetemperaturen. På den måten kan styringsenhetene sørge for at oppvarmingen skjer på tidspunkt hvor strømprisen er lavere, som også betyr mer plass i nettet, og dermed ville det vært et godt tiltak både for forbrukerens lommebok og strømnettet.

I tillegg trenger vi en storstilt satsning på energieffektivisering og lokal energiproduksjon. De som uansett har tenkt å oppgradere boligen, bør se på hvilke tiltak som gir en liten merkostnad, men reduserer strømbruken i boligen over tid, som kan taes i samme slengen. Alt fra å redusere varmetap med tetningslister, etterisolere hele bygget eller installere varmepumper gir lavere behov for strøm. Hvis energiforbruket i boligen er lavere neste vinter med tilsvarende strømpriser, vil også regningen bli lavere. Solceller på tak gjør at man kan dekke noe av energibehovet sitt selv og man vil få tilsvarende reduksjon på strømregningen.

Økt bruk av termisk energi demper presset på strømnettet og vannbårne systemer kan være en måte for forbrukerne å senke strømregningen sin. I Oslo bidrar fjernvarmen med 1,4 TWh årlig. Hvis det samme energibehovet måtte blitt dekket av strøm ville vi fått enda mer økt press i kraftnettet. Dessverre følger dagens fjernvarmepris strømprisen, men nå foreslår NVE å utrede en ny prismodell for fjernvarme som kunne gjort at termisk energien kunne bidratt mer, ikke bare til å avlaste nettet, men strømregningene.

Noen av barrierene for at de systemsmarte tiltakene iverksettes er blant annet mangel på kunnskap om nedbetalingstid og den merkostnaden forbrukeren må ta i dag. Dette kunne blitt møtt med en kortsiktig støttemekanisme slik at vi kan utløse noen av tiltakene som ikke bare avhjelper på forbrukernes strømregning, men som også bidrar til at energisystemet er bedre rustet til å møte elektrifiseringen vi vet må til for å nå klimamålene.